DINOs historikk 1972-2002:

Daværende ambassadør i Norge Dick Hichens Bergstrøm ønsket et Handelskammer, men fikk i stedet en festlig og nyttig forening som fikk navnet DINO.

Stiftet 17.april 1972 kl.17:00 på Grand Hotell. 34 selskaper deltok på møtet og ytterligere 14 meldte sin interesse som medlem.

Det første styret besto av følgende:

            A.Skottsberg, Formann                   SKF Norge AS
            Per Johannessen, Viseformann          Husquarna
            P.G.Hedmann, Kasserer                   Facit
            G.W.Blomdal, styremedlem               Atlas Copco
            Ivar Aakhus, styremedlem                Electrolux Industrier

Hva var formålet med DINO?  Foreningens første formann uttaler:

” Hva vi vil er å få bedre kontakt med hverandre. Det kan komme opp spørsmål av felles interesse, og en slik koordinasjon kan da i mange tilfeller være til felles nytte. Når det gjelder ting av helt faglig karakter, kan et slikt samarbeid være meget fruktbart. Dette er hovedtankene bak DINO ”

36 år etter har foreningen 6 æresmedlemmer:

            Johan Ludvig Schiørn, Maskinverken Norge AS (1987)

            Knut Bjørum, Patres AS (Svedala) (1988)

            Richard G.Fosdahl, Alfa Laval AS (1994)          
            Kjell Anneling, tidligere ambassadør (1997)
            Magnus Vahlquist, tidligere ambassadør (2002)

            Mats Ringborg, tidligere ambassadør (2007)     

Medlemstallet er for tiden ca. 100, men med en årlig utskifting på 5-10 medlemmer hvert år.

Sveriges Exportråd har vært og er sekretariat for foreningen. Dette bidrar sterkt til å opprettholde en kontinuitet.

Prolog

I anledning DINO’s 25-årsjubileum, Hotel Continental, fredag 24. oktober 1997. Fremført av skuespillerinnen Lise Fjeldstad

La oss se den i langsom kino

Stiftelsen av foreningen DINO!

Vi ser den muntre replikkens Ambassadør, Dicky Dick Dickens

Sette varige og dype spor

Ved å ikle en strøtanke disse ord:

”Hva med å danne et Handelskammer

innenfor de vide rammer

svenskeide datterselskaper i Norge har?”

Skottsberg tente på denne passiar

og innkalte gode venner

med brain-storming-antenner

til en prat på Astoria Hotell.

Ideen fenget, men man fant allikevel

at tid og ressurser var for knappe.

Men tankene var kjappe

og circa en måned senere

var de samlet, et antall enere

av VD’er på Grand Hotel

for å konstituere seg selv –

fordi man var av den formening

at en samarbeids-forening

ville fylle et lenge følt savn!

DINO ble foreningens navn,

selv om man innså Dinosaurus-syndromet

DINA ble sprengt som atomet!

Femogtyve år er rent i havet –

det ambisiøse man måtte begrave

gjenoppsto tyve år senere,

takket være DINO’s trofaste tjenere,

for da ble, som alle vet

Svensk-Norsk Handelskammer en realitet,

og til genuin stolthet og glede

med konger og statsministrer tilstede!

DINO er blitt et begrep

fordi den kom da det knep

som verst for mange med kontakten.

Man strebet ikke etter makten,

men etter å utvikle det sosiale.

Et nettverk av det kollegiale

Som vokste seg større og større, -

og der en dåre sikkert kan spørre

mer enn ti vise kan svare.

Men det man fikk, var ekte vare!

Formålsparagrafen er samarbeidet

mellom etablerte svensk-eide

datterselskaper i Norge

samt å fremme og borge

for samhandelen mellom landene

og det gode forhold mellom grannene!

Og hvilke rike minner vi har,

og hvilket utbytte vi drar

av frokostmøtene med foredrag

om aktualiteter i og utenfor eget fag.

Og hvilken oppdatering vi får

om statistikk og pensjonsvilkår,

om tariffrevisjoner og kreditter

servert av toppfolk, - med invitter

til stadig å lære mer

om det som rører seg og skjer,

fordi et kunnskapstrimmet hode

alltid vil komme bedriften til gode.

Og hvilke sosiale evenementer,-

med meny og viner på restauranter   

med våre bedre halvdeler ved siden.

Ja, de fant jo ut med tiden

at dette også var noe for dem –

og dermed hentet de frem

navnet ”Dinosaurinnene”

som skjuler kone- og samboer-kvinnene, -

en gruppe som eier det gjøglende,

selv om Dinosaur omfatter skrekk-øglene!

Unnskyld denne uærbødige parentesen,

den stemmer ikke med Eders vesen!

Men, - ved siden av all hygge

setter vi pris på den trygge

og rikelige ajourførte informasjonen

innenfor den definerte region

våre bedrifter opererer.

Hvilket utbytte, - når vi forserer

landemerker og landegrenser

for å skru på andre frekvenser

enn vår egen bølgelengde.

Jo visst, vi har fått en mengde

Inntrykk og lærdom av studie-reisene.

Lærdom som kommer deisende

og ofte rekende på ei fjøl:

”Hvorfor gjorde jeg ikke dette sjøl?!”

Fordelene kan ikke telles,-

vi har så meget tilfelles

og det er vel ganske givet

at vi har fått venner for livet

gjennom medlemskapet i DINO.

Men skal vi først si no’

så må det være dette

vi gjerne vil forette:

DINO har gjennomvevet

mangt av det vi har gjennomlevet

gjennom alle disse årene.

Foreningen har lettet kårene

for medlemmene i det daglige

både når det gjelder det faglige

og den gjensidige kjennskap,

som fører til personlig vennskap.

DINO er ingen interesseorganisasjon

og heller ingen innebygget bastion

for svenskhetens bevarelse her hjemme.

Den misforståelsen kan vi glemme!

Norge og Sverige er som Finbeck og Fia:

Ja. Vi elsker, du gamla, du fria!

Heis flagget til topps, i de ”tvende rike”, -

Forskjellige er flaggene, men stengene er like.

Thor Hedberg